Teppene i Oslo rådhus ble hengt opp i festgalleriet våren 1950. Hovedteppet er det største teppet som inntil da var vevet i ett stykke i Norge – 3.60m ganger 7,5 meter. Disse teppene danner innledningen til en renessanse i norsk billedvev.
Kåre Jonsborg vant konkurransene om kunst til Festgalleriet både før og etter krigen. Billedteppene ble så vevet av tekstilkunstnerne Else Halling (veving) og Sunniva Lønning (spinning og farging av garn). De tre billedteppene er viktige i norsk kunsthistorie av mange årsaker.
En renessanse i norsk billedvev.
Billedvevene er omtalt av de som kjenner perioden, som ikoniske. Teppene har stor betydning for tekstilkunstnere og alle som husker tiden da A/S Norsk Billedvev var stort. Det var nettopp disse vevene som banet vei for at kunstnere som Kåre Jonsborg, Else Halling, Sunniva Lønning, Håkon Stenstadvold, Karen Holtsmark, Bjarne Riise og Hannah Ryggen fikk sitt gjennombrudd. Dette ble kjente kunstnernavn i Norge på 50-,60- og 70-tallet.
Gjenoppdagelse av glemt kunnskap i kjelleren på Kunstindustrimuseet
Under andre verdenskrig forsket Else Halling, Sunniva Lønning og Kåre Jonsborg på gammel norsk billedvev. Dette ble gjort i kjelleren på kunstindustrimuseet i Oslo. Etter krigen ble det det satt opp en vevstue som ble forgjengeren til A/S Norsk Billedvev. A/S Norsk Billedvev ble dannet av den Norske Huslidsforening og Kunstindustrimuseet i Oslo, og verkstedet ble installert i store lokaler i Kunstindustrimuseet. Det fantes ingen vevstol som var egnet til å veve Rådhusteppene. Kåre Jonsborg designet og laget derfor selv vevstolen som skulle bli brukt til å lage veven. Kåre Jonsborgs grundige studier av vevteknikker i middelaldervev og hans evne til å tilpasse sine tegninger til vevingens språk, gjorde hans kunstverk enkle å følge for veverne.
Det er særlig fra Baldisholteppet mye av kunnskapen er hentet. Dette kan blant annet ses i hans teppekartonger, som består av mange rette linjer og store områder med samme farge. Veverne elsket å veve etter hans kartonger, da de var tilpasset vevingen og derfor enkle å følge uten behov for å oversette eller tolke tegningene fra maleri til billedvev. Else Halling uttalte at Kåre jonsborg kunne tenke, dikte og tegne for billedvev. Parallelt med å jobbe med analyse av billedvev utførte Kåre Jonsborg også et
omfattende analysearbeid av de gamle renessanse- og barokk-mesternes konstruksjonsteknikker for rom, dynamikk og bevegelse i billedflaten. Kunnskap som var gått i glemmeboken, ble gjenoppdaget av Jonsborg, og han brukte dette i sin kunst. Dette var basert på videreutvikling av teknikker Kåre Jonsborg hadde fått fra Georg Jacobsen og Jean Heiberg.
Ett eksempel fra forskningen: Spelsau-ull
Da en undersøkte de gamle teppene, var det noe man stusset over: Hvorfor var disse teppene så fine, blanke og skinnende? Først trodde man at det var slitasje, men det viste seg at teppene var like blanke over det hele. Etter hvert fant man årsaken: teppene var laget av ull fra spelsau, en utdøende sauerase som var mer vanlig tidligere. Moderne sau hadde ikke denne ulltypen. Etter at koden var knekt, ble det samlet inn ull fra spelsau fra store deler av landet for å lage garn til vevingen av Rådhusteppene.
Plantefarger ble også hentet fra norsk natur og farget for hånd. Det ble gjort mye forskning for å finne ut hvilke plantefarger som egnet seg best, og Kåre Jonsborg og Else Halling utviklet en palett til billedvev basert på dette.
Billedteppenes motiver
Kåre Jonsborgs tepper går inn i en lang tradisjon for dekorasjoner i rådhus i Europa, der kunstnere har vist historiske motiver som har vært viktige i byenes utvikling. Det store rådhusteppet hans viser en torgscene fra 1700-tallet, de to sideteppene viser henholdsvis en kjølhaling av et skip og en oppgangssag. Basert på Jonsborgs historiske forskning og hans solide tekniske kunnskap viser billedteppene realistisk hovedpunkter i Christianias og Oslos utvikling. Det var skipsbygging og skipsfart som var bærebjelken i Norges økonomiske vekst på 1700-tallet; lille Norge ble verdens 3.største skipsfartnasjon! Og et vi fraktet mest av, var trematerialer. Mange europeiske byer er bygd på og av norsk tømmer. Handelen med dette var basis for at Norge kunne slåss for, og etter hvert vinne sin selvstendighet som nasjon.
Billedvev på reise
Teppet har vært på utstilling bla i Stavanger, Sverige og Belgia, og gjengitt i flere av samtidens kunstbøker i Norge, Frankrike og andre land.
Foto: Hovedteppet i Oslo Rådhus på utstilling i Lausanne, Belgia.
